Nasjonale lover, forskrifter og føringar

Den sentrale lova for samfunns- og arealplanlegging. Planlegging skal samordne statlege, regionale og kommunale oppgåver og gi grunnlag for bruk og vern av ressursar. Særleg viktig for kommuneplanar, reguleringsplanar, arealbruk og tiltak i og rundt verdsarvområdet.

Grunnleggjande for vern og berekraftig bruk av naturen. Særleg relevant fordi den omfattar biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfald og dannar rettsgrunnlag for områdevern. Prinsippa i §§ 8–12 er sentrale ved offentlege avgjerder som påverkar natur.

Viktig for kulturminne og kulturmiljø, inkludert automatisk freda kulturminne og freding ved enkeltvedtak. Relevant for fjordgardar, historiske strukturar og andre kulturhistoriske verdiar i og rundt verdsarven.

Rettslege føringar for Geirangerfjordområdet. Fastset avgrensing, verneføremål, vernereglar, dispensasjon og krav om forvaltningsplan. Gjeld Stranda og Fjord kommunar.

Rettslege føringar for Nærøyfjordområdet. Fastset verneføremål, vernereglar og rammer for forvaltninga. Gjeld Vik, Aurland, Voss og Lærdal kommunar.

Svært relevant ved større planar og tiltak som kan påverke verdsarvverdiane. Forskrifta skal sikre at verknader for miljø og samfunn blir vurderte før avgjerd. Gjeldande forskrift er sist endra i mars 2026.

Utgreiing av konsekvensar av planar eller tiltak som kan påverke verdsarvområdet, må oppfylle dei ordinære krava i KU-forskrifta for alle relevante tema knytte til planen eller tiltaket. Vi viser her til dei andre kapitla i handboka for ulike miljøtema. I tillegg inneber statusen som verdsarv at utgreiinga må oppfylle krava til utgreiing i UNESCO sin rettleiar om utgreiing av verdsarv. "Guidance and Toolkit for Impact Assessments in a World Heritage Context"

Utgreiing av konsekvensar av planar eller tiltak som kan påverke verdsarvområdet, må oppfylle dei ordinære krava i KU-forskrifta. I tillegg inneber statusen som verdsarv at utgreiinga må oppfylle krava til utgreiing i UNESCO sin rettleiar om utgreiing av verdsarv. "Guidance and Toolkit for Impact Assessments in a World Heritage Context". 

Verdsarvstatusen inneber at konsekvensutgreiingar må oppfylle krava til utgreiing i UNESCO sin Guidance and Toolkit for Impact Assessments in a World Heritage Context rettleiar om utgreiing av verdsarv. UNESCO har laga ein rettleiar for dette arbeidet. Norsk omsetjing kjem. 

Rettleiar for KU i verdsarv (UNESCO)

Fastset nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken med vekt på engasjement, berekraft og mangfald. Relevant for samspelet mellom naturarv, kulturmiljø, kulturlandskap og berekraftig samfunnsutvikling.

Noregs gjeldande handlingsplan for naturmangfald. Viser korleis nasjonal politikk skal bidra til berekraftig bruk og bevaring av natur og oppfølging av dei globale måla i naturavtalen. Særleg relevant som overordna naturpolitisk ramme.

Relevant fordi store delar av verdsarvområdet naturleg nok er knytte til fjord og strandsone. Retningslinjene må sjåast saman med pbl. § 1-8 om tiltak langs sjø og vassdrag. 

Skal sikre at klima og energi blir vektlagt i planlegging og myndigheitsutøving. Omfattar utsleppsreduksjon, karbonopptak/-lagring og klimatilpassing. Relevant for både arealforvaltning, transport og utvikling av lokalsamfunna i verdsarvområdet.

Viktig for arealbruk, transport, natur, kulturmiljø, landskap, tettstadutvikling og berekraftig mobilitet. Retningslinjene er fastsette med heimel i pbl. § 6-2 og erstattar tidlegare SPR for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging.

Særleg viktig. Punkt 54 seier eksplisitt: «Hensynet til verdensarvverdiene sikres gjennom helhetlig samfunns- og arealplanlegging.» Forventningane skal følgjast opp i planlegging etter plan- og bygningslova og liggje til grunn for statleg deltaking i planlegginga

Merk punkt. 3.9 Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap. Innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med: - Verdensarvområder (Bergstaden Røros, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Industriarven Rjukan-Notodden).